English
Chinese
Spanish
Portuguese
Russian
Japanese
French
German
Italian
Hindi
Korean
Indonesian
Bengali
Albanian
Bosnian
Dutch
Malayalam
RomanianSetting
Surah The Most High [Al-Ala] in Norwegian
سَبِّحِ ٱسْمَ رَبِّكَ ٱلْأَعْلَى ﴿١﴾
Pris Herrens navn, den Høyeste,
ٱلَّذِى خَلَقَ فَسَوَّىٰ ﴿٢﴾
som skapte og formet,
وَٱلَّذِى قَدَّرَ فَهَدَىٰ ﴿٣﴾
bestemte og ledet,
وَٱلَّذِىٓ أَخْرَجَ ٱلْمَرْعَىٰ ﴿٤﴾
som frembrakte beitemarker
فَجَعَلَهُۥ غُثَآءً أَحْوَىٰ ﴿٥﴾
og lot dem bli tørre strå!
سَنُقْرِئُكَ فَلَا تَنسَىٰٓ ﴿٦﴾
Vi skal la deg forkynne (Koran), og glem så ikke,
إِلَّا مَا شَآءَ ٱللَّهُ ۚ إِنَّهُۥ يَعْلَمُ ٱلْجَهْرَ وَمَا يَخْفَىٰ ﴿٧﴾
unntatt det Gud vil. Han kjenner til det som lyder høyt, og det som holdes skjult.
وَنُيَسِّرُكَ لِلْيُسْرَىٰ ﴿٨﴾
Vi skal lette det for deg hen til lettelsen.
فَذَكِّرْ إِن نَّفَعَتِ ٱلذِّكْرَىٰ ﴿٩﴾
Så forman, der formaning nytter!
سَيَذَّكَّرُ مَن يَخْشَىٰ ﴿١٠﴾
Den som frykter, vil vise ettertanke,
وَيَتَجَنَّبُهَا ٱلْأَشْقَى ﴿١١﴾
men den usle vil unngå den,
ٱلَّذِى يَصْلَى ٱلنَّارَ ٱلْكُبْرَىٰ ﴿١٢﴾
han som skal havne i den store Ild,
ثُمَّ لَا يَمُوتُ فِيهَا وَلَا يَحْيَىٰ ﴿١٣﴾
og der kan han verken dø eller leve.
قَدْ أَفْلَحَ مَن تَزَكَّىٰ ﴿١٤﴾
Ham går det godt, som har renset seg,
وَذَكَرَ ٱسْمَ رَبِّهِۦ فَصَلَّىٰ ﴿١٥﴾
kommer Herrens navn i hu, og forretter bønnen.
بَلْ تُؤْثِرُونَ ٱلْحَيَوٰةَ ٱلدُّنْيَا ﴿١٦﴾
Nei, dere foretrekker jordelivet,
وَٱلْءَاخِرَةُ خَيْرٌۭ وَأَبْقَىٰٓ ﴿١٧﴾
men det hinsidige er bedre, og mer varig.
إِنَّ هَٰذَا لَفِى ٱلصُّحُفِ ٱلْأُولَىٰ ﴿١٨﴾
Dette står visselig i de gamle skrifter,
صُحُفِ إِبْرَٰهِيمَ وَمُوسَىٰ ﴿١٩﴾
på Abrahams og Mose blader.